Geophysical prospection of Iron Age coastal sites in Scandinavia known from metal detecting assemblages – new case studies from the PastCoast-project

Geophysical surveying of sites known from metal detecting shows a varying spatial relationship between the finds material and the geophysical information. The survey results of two case studies indicate that coastal erosion has removed parts of the archaeological site at Langelands gaarde. The Austråt manor case study reveal a large number of archaeological features, and a strong spatial correlation between the geophysical observations and metal detecting objects

Sensing Archaeology in the North: The Use of Non-Destructive Geophysical and Remote Sensing Methods in Archaeology in Scandinavian and North Atlantic Territories

In August 2018, a group of experts working with terrestrial/marine geophysics and remote sensing methods to explore archaeological sites in Denmark, Finland, Norway, Scotland and Sweden gathered together for the first time at the Workshop ‘Sensing Archaeology in The North’. The goal was to exchange experiences, discuss challenges, and consider future directions for further developing these methods and strategies for their use in archaeology. After the event, this special journal issue was arranged to publish papers that are based on the workshop presentations, but also to incorporate work that is produced by other researchers in the field. This paper closes the special issue and further aims to provide current state-of-the-art for the methods represented by the workshop. Here, we introduce the aspects that inspired the organisation of the meeting, a summary of the 12 presentations and eight paper contributions, as well as a discussion about the main outcomes of the workshop roundtables, including the production of two searchable databases (online resources and equipment). We conclude with the position that the ‘North’, together with its unique cultural heritage and thriving research community, is at the forefront of good practice in the application and development of sensing methods in archaeological research and management. However, further method development is required, so we claim the support of funding bodies to back research efforts based on testing/experimental studies to: explore unknown survey environments and identify optimal survey conditions, as well as to monitor the preservation of archaeological remains, especially those that are at risk. It is demonstrated that remote sensing and geophysics not only have an important role in the safeguarding of archaeological sites from development and within prehistorical-historical research, but the methods can be especially useful in recording and monitoring the increased impact of climate change on sites in the North

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

På sporet av tingmennene - arkeologiske og antikvariske indikasjoner i tinglandskapet på Frosta

On the Frosta peninsula, centrally located in the Trondheimsfjord-area in midNorway, the annual Frostathing law assembly was held for several centuries starting somewhere during the Iron Age (most probably during the end of the Viking-age period), and until the last thing-assembly in mid-16th century. In the assembly’s prime years and at least until the 15th century, a minimum of 485 men assembled here each year as local representatives from smaller thing areas. Sadly, this activity has left few traces in the landscape. This project was therefore initiated to perform a detailed archaeological study of the landscape at Frosta, to answer the following research questions: 1. What cultural historical information is available, and what does it tell us of the landscape and the thing-assemblies organised here? 2. How can geophysical methods contribute to increase the available knowledge of the area, by identifying and investigating structures and traces in the landscape relating to the thing-assemblies? To answer these questions, a detailed study of possible locational factors, antiquarian and historical sources such as old travel reports, statements and place names, as well as known archaeological sites and monuments was initiated. This work includes analysis of old maps, known sites and monuments, analysis of aerial photos and cropmarks, as well as geophysical surveys. The result of this work is a detailed overview of past activities in the landscape, where several hitherto unknown burial mounds were identified and settlement-areas were delimited. The possible presence of an Iron Age cooking-pit field, indicated by cropmarks, was also rejected. While new information led to improved knowledge of the thing-landscape, any traces which could be directly interpreted as deriving from the thing-assemblies themselves were not found. However, the analysis did help delineate areas within the landscape in which the assemblies were probably hel

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/20. Arkeologisk georadarundersøkelse på Bakketun, Vereidet i Gloppen kommune

Stamnes, Arne Anderson 2018: NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:20. Arkeologisk georadarundersøkelse på Bakketun, Vereidet i Gloppen kommune. I starten av mars 2018 ble det utført en georadarundersøkelse av et jorde på gården Bakketun, Vereide i Gloppen kommune. Undersøkelsen ble utført av medlemmer av forskergruppen Temar (TErresetrial, Marine and Aerial Remote sensing for archaeology) ved NTNU Vitenskapsmuseet på vegne av Historisk Museum i Bergen ved Søren Diinhoff. Innenfor undersøkelsesområdet har det tidligere vært undersøkt 17 røyser mellom 1950 og 1960, og i et av de siste årene har det dukket opp et metallsøkerfunn av en bronsefibula. For å bedre forstå funnomstendighetene til dette funnet, var det viktig å avklare hvorvidt det kunne befinne seg fleire røyser eller andre mulige kulturminner innenfor undersøkelsesområdet. Det ble i alt innsamlet georadarinformasjon over et areal på i alt 41 375 m², med en oppløsning på 7,5cm mellom hver georadarprofil og 7,43cm mellom hver måling langs linja. Data ble innsamlet med alle frekvenser mellom 40 og 2984 mhz. Undergrunnsresponsen var temmelig heterogen, og dominert av en uklar overgang til steril undergrunn og en hel del responser fra steiner av ulik størrelse i undergrunnen, noe som i sin tur påvirket tolkningsmulighetene fra dette datasettet. Dette kan bidra til å kamuflere eventuelle interessante arkeologiske strukturer, men det er fremdeles antatt at en burde kunne påvise konsentrasjoner av steiner. Det ble ikke påvist noen ansamlinger med stein som var mulig å tolke som røyser. Det var i utgangspunktet forventet at dette burde være mulig, hvis det er røyser tilstede. Av de påviste anomaliene ble 14 toket som groper og 15 mulige groper, samt et par områder utmerker seg med en avvikende respons uten gjenkjennbar form eller geofysisk signatur. Innenfor et 1400 m² stort område i sørspissen av undersøkelsesområdet var det en større tetthet av anomalier, hvor det ble påvist 7 anomalier tolket som groper, 3 mulige groper og et reflekterende lag

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:7. Geofysiske undersøkelser på Kyrkås, Kyrkås socken i Jämtland

I september 2017 ble det utført et samarbeidsprosjekt mellom Jämtli og NTNU Vitenskapsmuseet på flere områder i Kyrkås socken, nær gamla Kyrkås kyrka i Jämtland. Det ble gjennomført målinger av magnetisk susceptibilitet samt kjørt med georadar. Totalt ble det målt 90 500 m² med magnetisk susceptibilitet, og dekket et areal på 19 380 m² med georadar. Dette er litt større arealer enn det som opprinnelig ble planlagt for prosjektet. Problemstillingene for prosjektet var å påvise og avgrense aktivitetsområder og jordgravde strukturer i områdene omkring Kyrkås, og spesielt omkring den gamle kirka og omkring et område der hvor en i 1916-1917 undersøkte en hustuft fra vikingetid. Det ble påvist et aktivitetsområde omkring området hvor denne hustuften skal ha vært med målinger av magnetisk susceptibilitet, men georadar-undersøkelsen fant få konkrete anomalier i dette området. I nærområdet ble det påvist enkelte mulige groper, men ingen tydelig hustuft. Noe sørøst for dette er det et kjent jernvinneanlegg. Dette ble avgrenset, og er anslått til å spre seg over et område på ca. 720 m². Susceptibilitetsmålingene viste også et mulig aktivitetsområde omkring Hembygdsgården, samt i områdene umiddelbart omkring Kyrkås gamla Kyrka. Forhøyede målinger av magnetisk susceptibilietet i området omkring Hembygdsgården er fristende til å tolke som indikasjoner på eldre aktivitet enn selve Hembygdsgården. De forhøyede målingene kan også være relatert til den moderne aktiviteten her. Mellom hovedbygningen på Hembygdsgården og åkerskillet mot øst av gressplenen ble det også påvist en tydelig anomali i georadardataene, tolket som restene av en rektangulær bygning på 10x7,8 meter. Det ble ikke påvist konkrete graver eller et eldre kirkebygg, men enkelte anomalier nord for kirka ble tolket som en mulig nordre markering av kirkegården

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018/15. Geofysiske undersøkelser på Hegra, Stjørdal kommune, Trøndelag

NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2018:15. Geofysiske undersøkelser på Hegra, Stjørdal kommune, Trøndelag Den 25. januar 2017 ble det under metallsøk på Hegra prestegård i Stjørdal, Trøndelag, gjort funn av flere gjenstander av bronse som trolig har inngått i en samlet nedleggelse i yngre bronsealder. Dette funnet innefatter bl.a. 23 holkøkser, en spydspiss, et rørfragment, en støpetapp og noen andre bronsefragmenter. Fylkeskommunen i daværende Nord-Trøndelag (nå Trøndelag) tok initiativ til gjennomføringen av en geofysisk undersøkelse. De faktiske feltundersøkelsene ble utført på høsten 2017. Målet for undersøkelsen var å kartlegge tilstedeværelsen av jordgravde strukturer og øke forståelsen til konteksten disse bronsefunnene er en del av. Rent kulturhistorisk ble det ansett som viktig å undersøke om gjenstandene stammet fra en eller flere nedgravninger, hvorvidt det var bosetningsspor i nærområdet til funnstedene, om det var spor etter støpning eller verkstedaktivitet i nærområdet, og hvorvidt det var mulig å belyse om funnstedet er en forstyrret eller uforstyrret kontekst. Totalt ble det undersøkt 12 600 m² med magnetisk susceptibilitet, 8100 m² med magnetometer og 12 400 m² med georadar. Selv om undersøkelsene avdekket ytterst få jordgravde strukturer, så ga likevel resultatene nyttig kunnskap om spesielt de kulturhistoriske spørsmålene som var fremhevet ved oppstart av undersøkelsen. Det ble påvist få konkrete jordgravde strukturer, og undersøkelsen ga ingen konkrete indikasjoner på noen form for metallhåndtverk. Derimot lot det seg gjøre ved å indikere områder som er planert og områder som er gjenfylt innenfor jordet. Sammenligning med eldre flyfoto og utgravningsresultater bidrar til å styrke denne tolkningen, slik at resultatene kan anvendes til å peke ut områder hvor eventuelle arkeologiske strukturer fremdeles kan være bevart, og hvor gjenstander kan være deponert in-situ